Det er greit med det der egoet vi mannfolk besitter. Er dama søt, er det utrolig hvor mye smerte vi tåler. I går hadde jeg betalt penger for å bruke tid med en sådan søt dame, og smerten ble stor.
Jeg har nå trent på treningsstudio siden februar, og tenkte det var på tide å skru opp effekten litt av treningen. Jeg har derfor engasjert privat trener for å piske meg gjennom et nytt program. Hittil har jeg kjørt en såkalt "full body routine" – en seks-syv øvelser hver gang jeg har løftet vekter, som til sammen dekker alle de store muskelgruppene. Nå skal jeg over på en "tre-split", det vil si tre forskjellige program (fem-seks øvelser hver), som hvert tar for seg forskjellige muskler: en dag tar vi rygg og biseps, en annen dag bryst og triseps, og en tredje dag får beina gjennomgå. Fordelene med et slikt opplegg er at jeg kan trene med vekter oftere (man skal visst helst drøye 72 timer fra man har løftet med en muskelgruppe til man løfter med samme muskelgruppe igjen, for at musklene skal få tid til å bygge seg opp igjen), og at jeg får trimmet de aktuelle musklene mer, ved at jeg kan utsette de for mer juling mens man først holder på.
Og juling, det ble det. Det var betydelig mer smertefullt å gjøre seks øvelser på bryst og triseps enn å tyne seg maks på kun en (benkpress), som jeg er vant til. Bra dama (den personlige treneren) var spesielt søt, så det ikke var aktuelt å ikke klare så mange repetisjoner som hun mente jeg burde klare…. (Selv om jeg helt oppriktig kan si at jeg har leid akkurat henne fordi hun fremstår som dyktig, ikke fordi hun er søt). Hun pushet meg til både en og to repetisjoner ekstra – langt over smerteterskelen – mer enn selv "konkurransen" med en jevnsterk kompis gjør. Praktisk at en kan benytte slike enkle og greie psykiske mekanismer til å få opp effekten av treningen. :)
.jpg)
